19.OKTOBER

Takk for maten.
Ordet flink blir ofte brukt når vi skal beskrive en persons gjennomføring av noe. Jeg syns det er fint å høre det og jeg bruker nok ordet selv innimellom. Men om du skulle plukke fra hverandre ordet flink, hva mener du egentlig da? Flink til hva da? Hva mener du med flink? 
Jeg har endel "flink jente" i meg. Det er blant annet den delen i meg som tar ansvar, ja,- kanskje ofte for mye ansvar. Skal ikke si mer om det. 
Jeg talte på Storsøndag i Filadelfiakirken Sarpsborg forrige søndag. Om noen sier at jeg er flink, så takker jeg hjertelig for det. Men tilbakemeldingen som plasserte takksigelse i hjertet, var: Takk for maten. :)

Den egentlige konsekvens

Å si nei til en forespørsel som trigger eller avlyse en avtale som jeg gleder meg til, er nedtur!! Det er så utrolig kjipt. Jeg må gjøre det fordi det er noen varsellamper som lyser av og til. I går var en slik dag. Det ga konsekvenser for dagen i dag. 
Fillern. For det er nødvendig - ikke ønsket. Kjedelig. 

Et nei er med på å lage en liten ramme, en brettekant rundt oss selv og hjertet vårt. En ramme som skaper frihet, pusterom og spillerom. 
Jeg vet det. 
Så da bør jeg vel være glad for at jeg klarer å si nei? Gleden kommer nok snikende etterhvert. :)

13.oktober

Når vi kommer hjem på ettermiddag/kveld sitter familien med finn.no på fanget. Du verden så mye tid vi kan bruke sammen med Finn...: Vi må jo søke for å finne huset som kan bli vårt!! Passive i sofaen, men aktive på nett.

Fellesskapsbyggende? Neppe.

Fellesskapsforsterkende? Neppe. Men, det gir oss noen meninger om hvilke hus vi skal ta en titt på sammen. 

Vi må lytte til hverandre. Vi må godta at vi mener litt forskjellig,- OG samtidig ha tro på at vi finner det vi alle vil ha. 

Gud. Å søke deg mer enn finn.no disse dagene, kan være utfordrende. Vi ønsker at du leder oss og vise oss det stedet som kan bli en fellesskapsfortserker for vår familie og mennesker rundt.

Solgt?
I høst starter vår familie et nytt kapittel. Det innebærer å bli kjent med nye mennesker, starte i ny jobb, selge og kjøpe hus, finne venner, starte på ny skole. Det koster, men samtidig kan det være en god innvestering. Nå er huset solgt og vi må finne et sted å bo. Vi leter. Og leter. Hva skal vi velge ut i fra? Det vi har? Det vi alltid har ønsket oss? Hvem vi er? Avstander hit eller dit? Den som leter, han finner. KJære vene, det er bare et hus det er snakk om! Det er jo vi som er hjemmet!

For Gud er duplo lego!!
Jeg er imponert over 5 åringen! Han leker med klosser også kommer setningen:" For Gud er duplo lego for Han er så stor!!" Det er ikke et spørsmål. Det er en slags konklusjon. En opplysning.
Jeg er voksen. Jeg prøver å forstå. Plukker fra hverandre og analyserer. Skeptisk. For Gud er duplo lego. 
Jeg slipper taket på teoriene for jeg vil også konkludere som femåringen! Så fantastisk befriende barnslig og klokt. Ja, så stor er Han.

For en dag!!!

Jeg har sett et drømmebilde bli virkelighet.

Vi åpnet dørene slik at alle som hadde stilt opp utenfor hallen kunne komme inn. 

Det var så mye folk!!!

Arvid Pettersen med team spilte og åpningssermonien var i gang!!!.

Lovsang, Caromilie, breaking, flamme, klippe snora, Chris og Øystein + Ernst,

Alle ble delt inn i 10 store lag også gikk de avgårde for å leke.

!0 lekestasjoner.

Lunsj og  verdenscup.

Også avslutte med en samling inne i hallen igjen hvor vi ba og velsignet alle hjem. 

Jeg er så utrolig takknemlig!! Gud har virkelig gitt visdom og jeg tror dette har vært en veldig viktig innvestering. 

For en fantastisk dag. 

Jeg er helt alene. 

Nå kan jeg endelig skrive. 

Rommet er stort, godt og stille. 

Dagen i dag har vært en deilig og variert dag. 

Og, jeg har skrevet.

Men det er jo bare utgangspunkt for foredrag og taler. 

Alltid usikker på om det når frem før ordene er talt. 

Gud, jeg gir deg alt.

Skap du noe i dem som hører. 

Jeg valgte meg et bilde. Veldig fint og jeg vet hvem som har malt det.

På bildet står det: Enjoy life. 

Jeg joggegikk meg en tur i sted og da kom det tre ord til meg: YTE, SYTE, NYTE

Vi kan stokke om på de om vi vil ha de i en annen rekkefølge, men for meg blir det mest riktig sånn. 

Jeg ønsker å gjøre noe med det jeg ser. 

Jeg ønsker å leve det jeg sier. 

Jeg ønsker å følge Jesus hver dag. 

Jeg vet at jeg er elsket, så jeg gjør ikke noe for å være flink jente. 

Jeg gjør det fordi det gjør godt å leve i endring. Er avhengig av det. 

Men, det hender at jeg fokuserer så mye på det som skal skje/den prosessen jeg er i at jeg ikke har rom for noe annet!!!

Spør du da hvordan jeg har det så kommer det et ærlig svar. Da blir det litt sytete. 

Og nyte er et fremmedord.

Her må jeg jobbe inn en bedre balanse.

Enjoy Iife, er ord for høsten og en ny epoke i livet mitt!!!

Var på konsert med Andrea Crouch i går. 

For en mann.

Han er gammel og måtte ha hjelp på scenen. Han har humor og selvironi. 

Han peker oppover og fremover. 

Oppover på han som elsker hvert menneske.

Og fremover på et håp om evig liv. Om det som venter oss. 

Jeg ble så oppmuntret.

Sangene, tekstene, sangerne, fokuset, innholdet.

Utrolig bra.

Solveig Leithaug var også der. 

Hun er bare helt fantastisk. 

Og soul children da. :)

Jeg er feig!!

Det var foreldremøte på skolen. 

Lærer sier at det blir et år til med den klassen. 

Det er ingen respons i klasserommet. 

Jeg senser at det er foreldre som har noe på hjerte.

Jeg tenker at jeg vil respondere på den gode nyheten læreren gir, men velger å tie. 

Hva er jeg redd for?

Læreren går ut og det er foreldre som har noe på hjertet.

"Klassemiljøet må vi jobbe med",- det blir utgangspunktet for samtalen. 

Viktig nok.

Når kvelden er over har jeg fortsatt noe på hjertet.

Ord som ikke er blitt sagt!!

Det er så utrolig feigt av meg.

For jeg vet at taushet skaper usikkerhet. 

Og nå har jeg bidratt til akkurat det. 

Fillern

Det regner i dag også!!!

Utrolig kjendelig. Hva finner man på med 3 ungdommer og et barn i hus??

Hvor er alle de som ikke har reist på ferie?

I dag fikk jeg en respons på Lyden etter Johannes.

En dame som syns den var helt fantastisk bra. 

Det gir sol innvendig om ikke annet:)

Og litt energi til å finne på no...

Et nytt kapittel skal skrives.

Jeg skal inn i ny menighet. Dette er den fjerde menigheten jeg blir kjent med.

Jeg har besøkt mange, men det er 4 menigheter jeg har kalt for min menighet.

Det er Hamar, Nesodden, Oslo og nå Sarpsborg.

Viktig for meg å tenke på t vi bare er en liten del av noe mye større.

Da blir det ikke rart å flytte litt på seg. 

På www.k-s.no 

Pianoet vårt har aldri blitt stemt!!

Fritt for ikke å spille på det.!!

Men akkurat nå blir det orden på sakene. 

En pianostemmer er i hus og pianoet får skikkelig overhaling.

Alle tonene er sure.

Alt må stemmes opp og tonene må justeres ifht hverandre. 

Det kan bli et fint bilde på mye.

Jeg som menneske må stemmes og Gud gir grunntonen.

Bare han er det riktige utgangspunktet.

Jeg kan be han justere innvendig slik at jeg ikke blir sur og bitter. 

Deretter kan fellesskapet justeres ifht hverandre. 

Familien, kollegaer, menighet..

Hva gjør jeg med de sure tonene i miljøet?

Gir dem oppmerksomhet og jeg snakker med Gud om dem. 

Hvert menneske kan ta ansvar for å stemme sitt hjerte etter Guds hjerte og hvert menneske kan påvirke andre.  

Men bare Gud kan gi grunntonen og bare han vet hvordan det blir riktig stemt.  

Det kribler i magen.

Det er spenning.

Jeg skal forkynne i dag. 

I en menighet jeg ikke kjenner.

Hva vil de sitte igjen med?

Jeg kan bare ha fokus på hva jeg ønsker de skal sitte igjen med, så må Gud gjøre resten. 

Jeg vil være modig.

Det er ikke bare å skjerpe seg. 

Motet vokser når hodet og hjertet spiller på lag. 

Tankene og følelsene.

De kan snakke forskjellig språk og mene ulikt. 

Men, når hodet og hjertet samarbeider er det ingenting som kan stoppe meg.

Da blir jeg modig. 

Mye er så urettferdig.

Følelsene kan gå opp og ned. 

Det er urettferdig at de får mer enn meg. 

Det er urettferdige avgjørelser. 

Jesus kom fordi Gud er rettferdig. 

Han ville gi alle lik mulighet til et liv med han.

Et liv som varer helt inn i himmelen. 

Gud er annerledes enn oss mennekser.

Josef opplevde mye urettferdighet.

Han fikk en kappe, drømte en drøm og brødrene valgte å kaste ham i en brønn.

Urettferdig.

Josef ba aldri om å få kappen. Og han delte bare av et helt og ærlig hjerte en drøm han hadde hatt.

Josef bli solgt til Potifar og må tjene i hans hus.

Han kommer i fengsel etterhvert.

Så urettferdig!!

Gud ser lenger enn Josef.

Gud er mer klartenkt enn Josef.

Gud fullfører slik at drømmen Josef drømte blir sann.

Det visste ikke Josef da han satt i brønnen, tjente hos potifar eller ble sittende i fengsel. 

Men Josef snakket ikke om en tro på en Gud.

Han snakket om sin tro med sin Gud. 

Relasjonen ble styrket. 

Josef fikk hjelp til å bavare hjertet sitt.

Han fikk hjelp av den som er livet og skaperen av livet. 

Urettferdigheten ble sittende igjen i fengselet den dagen Josef slapp ut.

Josef blir en leder i Egypt. 

Han tar imot sin familie. 

Og takker Gud for all den urettferdigheten han har opplevd.

Takker Gud fordi han nå er kommet i posisjon il å kunne hjelpe sin familie fra hungrsnød. 

For en mann.

For et hjerte. 

Alt skjer på grunn av en rettferdig Gud som ser mer enn oss. 

I 1996 skrev jeg en liten bok.

I den skrev jeg spørsmål og tanker til Gud. 

Jeg husker fortsatt prosessene jeg var igjennom.

Og jeg er så glad for at jeg skrev.

Jeg skriver fortsatt.

Når jeg leser det jeg har skrevet tidligere, kan jeg gjenkjenne følelsene og tenke: 

"OJ, det ligner på situasjonen jeg er i nå ."

Men, det blir aldri helt likt.

Takk og lov for det.

Kunne du tenke deg å leve litt for meg?

Jeg trenger litt ferie.

Trenger bare litt tid til å puste frisk luft;

la hodet, hender og føtter hvile.

Da jeg var liten, kunne jeg si "lyser".

Det var et ord jeg kunne rope ut midt i leken om jeg kom på at jeg måtte hjem en tur, måtte knyte skolissene el. 

Når jeg var klar tll å bli med i leken igjen, kunne jeg bare si "lyser oppat"

Det går liksom ikke lenger, det.

Jeg må være på plass for å utføre det dagene byr på.

Være voksen og ta ansvar.

Kan ikke bare stikke fra det!

Men det hadde vært godt med en stedfortreder - sånn av og til. 

Barn lærer mest av den de er glad i!

Vi er barn i Guds rike.

og jeg er det utålmodige barnet.

Noen ganger er det snakk om forventning:

Jeg vet det skal skje noe spennende og da er det utfordrende å vente. 

Andre ganger er jeg utålmodig fordi jeg vil komme igang!

Jeg venter og håper på klarsignal.  

Det er som om jeg syns jeg er klar, men at Gud mener noe annet.

Jeg tenker at det sikkert er fordi det ikke er helt klart rundt meg,

men sannheten kan vel være at jeg ikke er klar innvendig. 

Jeg er det utålmodige barnet som trenger hjelp av Far

til å vite når tiden er inne. 

Han gir drømmer, visjoner, kall og utfører det på sin måte.

Barn lærer mest av den de er glad i.

Gud som kjenner oss best og elsker oss mest;

Han vet nok hvordan det skal gå

for meg

- det utålmodige barnet

Vi er medvandrere, vi.

Gud og jeg.

Vi går side om side. 

Det er i hvertfall det vi skal gjøre.

Men, vet du hva? av og til....eller det er vel ofte,-  så løper jeg avgårde.

Jeg tror liksom at jeg vet hvordan alt skal være, gjøres og bli.

Jeg er så flink, forstår du!!!

Jeg kan så mye. 

Mange ganger får jeg til uten å spørre Gud til råds.

Andre ganger får jeg det ikke til.

Det er kjedelig.

Da kjennes det ut som om Gud ikke vil ha noe med meg å gjøre. Alt blir så galt.

Jeg roper: "Gud!!!

Ser du meg ikke.

Jeg får det ikke til.

Det er ingenting som ordner seg. 

Det er ingen her som skjønner meg. 

HVor er du?"

Da roer han meg helt ned.

Han tar hånda mi, legger den på hjertet sitt og.. bare holder den der.

Jeg kjenner hjerteslagene:

Så rolige, fredfulle, faste, rolige - og du verden så bestemte.

Da kan jeg løfte hodet og se fremover igjen. 

Med Gud ved min side. 

Det er der han skal være.

Hånd i hånd.

Og jeg - jeg skal bare følge med Ham, jeg 

- og stole på at han vet best.

Når jeg får lyst til å stoppe, går feil eller løper avgårde.. så er han der

med de samme rolige, bestemte skrittene og hjerteslag. 

"Kan jeg få låne en Lyden etter Johannes cd av deg, bare for å høre litt. Jeg har aldri hørt om deg før," sa en dame til meg.

"Selvfølgelig", svarte jeg. 

Dagen etter kommer hun bort til meg:

"Dette var helt fantastisk! Jeg fikk nesten ikke med meg barna hit i dag for de ville bare høre på cden. Dette er jo virkelig noe som familien kan høre på sammen. Et spor om dagen. "

"Tusen takk,"svarer jeg. "Du har virkelig fått tak i hva som er både hjerte og hensikt med cden."

"Mamma, Kan du gjøre Føbe like populær som Lisa Børud er?" spør en jente mamman sin mens hun hører på Lyden etter Johannes.

"Jeg skjønner det Nikodemus ikke skjønner, mamma, for jeg har Den Hellige Ånd!!" sier et 6 år gammelt barn til moren sin da hun hører Lyden etter Johannes. 

"Mamma og pappa skal skilles,"fortalte en jente meg nylig. 

Jeg kjenner henne ikke. 

"Har du noen å snakke med?" spør jeg.

Hun nikker. "Jeg snakker med lærern min. "

Tøffe dager, vonde dager, triste dager. 

Vi trenger noen å snakke med eller bare være sammen med.

Og vi trenger Gud.

Eller...?

Gjør vi egentlig det?

Er det slike dager vi bruker krefter på å skylde på Gud og blir sinna på Gud?

Eller er det da vi spør: Hvor er du, Gud?

Gud tåler det.

Jeg ønsker meg bare gode dager. Jeg ønsker meg et liv uten smerte.

Helt ærlig.

Men Gud har ikke lovt meg et slikt liv.

Det livet får jeg i himmelen. 

Dit skal jeg. 

og etterhvert som jeg erfarer hva livet har å by på, så blir jeg mer og mer sikker på at jeg takker JA til himmelen.

Et liv med Gud i evigheten. 

Akkurat nå er det hodet mitt som må bestemme takten.

Hodet orker ikke lyder, det vil ofte være alene. 

Det betyr at jeg må sette meg ned og vente til hodet er klart til å gå videre.

Kroppen orker mer enn hodet. 

Jeg har det fint.

Motivasjon og inspirasjon surrer rundt i skjønn forening.

Men hodet roper: La meg være et sted det er stille og hvor det skjer lite. 

Tenk om jeg kunne tatt av meg hodet og lånt et annet for en stund.

Usikker på hvilket hodet jeg da ville valgt.

For jeg er i grunne fornøyd med det jeg har.

Sikkert best å ta hensyn til svakeste ledd; 

jeg får gi hodet så mye hvile jeg kan klare.

MEN hvordan i alle dager klare det?

"Det lille lys jeg har, det skal få lyse klart."

Skal lyset symbolisere min tro? ER  Jesus som det lille lyset jeg synger om?

Jeg tror på han som sier han er verdens lys, men når han bor i meg, er han et lite lys?

Et lys vil jeg holde som en lykt.

Jeg vil ta det med overalt hvor jeg går. Det lyser opp slik at jeg ser hvor jeg skal bevege meg. 

Jeg vil at lyset skal lyse opp rommet der jeg er. Det er godt å være i et lyst rom.

Noen ganger er det fristende å slå av lyset, men om personene i rommet blir viktigere enn rotet, så er det bra med lys. 

Lyset skal ikke skjules, men merkes. Lyset betyr en forskjell. 

Det er sterkere enn mørket. 

Verdens lys er ikke et lite, puslete stearinlys.

Det er kraftfullt og levende. 

Jeg tror på Jesus Kristus, verdens frelser. 

Han er i meg, jeg får leve med Han og Han virker gjennom meg. 

Inni meg er det mange rom. 

Små og store. 

Rom jeg kjenner godt og rom jeg ikke bruker så mye. 

Det er noen rom det er lett å åpne og andre som jeg ikke husker på at jeg har. 

Og kanskje har jeg rom jeg ikke ønsker å vise deg?

Du er verdens lys. 

Når du beveger deg fra rom til rom i meg, blir det lyst. 

Det jeg skjuler, kan jeg ikke skjule for deg. 

Det jeg ikke er klar over finnes, blir åpenbart for meg. 

Du dømmer meg ikke, men du gir meg mulighet til å sortere og rydde og endre i rommet. 

Det er best å ha hodet over vann.

Da kan jeg puste!

I hvert fall litt!!, helt til det kommer en bølge og hodet kommer under.

Jeg er blitt våt i håret mange ganger. 

Men jeg kommer meg opp igjen. 

Peter hadde hodet over vann.

Han gikk på vannet helt til han tenkte på sin egen situasjon og hvor umulig det var å gå på vann!!

Tankene dro han under vann.

Peter glemte Jesus.

Se på meg, sa Jesus.

Jeg er fullkommen. 

Jeg gjør det umulige mulig. 

Se på meg. Bruk tankene på å finne ut hvem jeg er og hva jeg kan, sier Jesus. 

Jeg gir muligheter som du aldri trodde kunne skje. 

Men det skjer når han sier kom og jeg kommer. 

Det skjer når jeg får en utfordring og jeg våger å kaste meg ut på vannet. 

Jeg vil mye heller gå på vannet sammen med deg enn å ha hodet over vann. 

Men da må du garantert minne meg om at jeg må fokusere på deg!

Det er lettere å være tung i kroppen enn tung til sinns.

Jeg skjønner ikke hvordan min kropp skal bli lettere enn det den er!!

Ikke fordi den ikke har potensiale, men fordi den holder fast ved det den har.

Syns kroppen min er gjerrig!

Den holder hardt på hvert gram!!!!

Men det er lettere å være tung i kroppen enn tung til sinn. 

Du er skaperen av livet, men hva er et perfekt liv?

Er det når jeg lykkes i det jeg gjør?

Er det når jeg er glad i mennesker og noen er glad i meg? 

Eller er det når jeg får være frisk?

Jeg må bare spørre. 

Vi vet jo at svaret ikke er de materielle tingene. Eller utseende hos et menneske. 

Hva er et perfekt liv?

Herre for når jeg ser på ditt liv her på jorden så er det mye motgang og smerte.  

Du viser at du kjenner mennesker før du hilser på dem, gjør vann til vin, lamme går, blinde får synet tilbake. 

Det gjør meg glad og jeg tenker at dette vil jeg ha tak i: iivet med deg. Så spennende og livsforvandlende. 

  I himmelen er du Mester og Herre, på jorden blir det stilt spørsmål ved hvem du er.

Du møter smerte som ikke noe menneske er skapt for å tåle.

Gjennom ord, slag, spott, svik.

Du møter smerten og tåler den sammen med din Far i himmelen.

Jeg vil gjerne unngå den om jeg kan. 

OG jeg forbinder den ikke med et godt eller perfekt liv. 

Du levde tett med Far i himmelen. Du var opptatt av å gjøre Hans vilje. 

Du levde for å elske mennesker inn i himmelen. 

Er det det et perfekt liv handler om?

Kunne ønske jeg hadde tålmodigheten din Gud.

Den du viser meg gang på gang når jeg gjør av mine daglige mistak.

Den skulle jeg vist overfor barna når de står foran meg og er tilstede, men ikke er der.

Ikke med ørene.

Ikke med ordene.

Ikke med øynene

- Ikke med i det hele tatt.

Bare kroppen!!

Kunne ønske jeg hadde læreevnen din, Jesus.

Den du viser gjennom de ord du formidler.

Levende ord fra din Fars hjerte. 

Ord og gjerning som blir til liv i de som hører og ser.

Den lære-evnen skulle jeg hatt overfor barna når jeg har noe jeg mener er viktig å få sagt, men liksom ikke får sagt det slik det burde vært sagt!!!

Må bare tro at det blir til liv i dem

- at sagt er sagt og at du bruker det.

Kunne ønske jeg hadde kjærligheten din, Herre.

Den du viser da du gir din egen sønn for at vi skal få ha evig liv med deg. 

Den kjærligheten skulle jeg hatt når jeg står overfor barna hver gang de kverrulerer og ikke gjør som jeg ønsker at de skal.

Men du, 

dersom du kan bruke det jeg er og har, ja, for det har du sagt?!,

da kan du vel ta hele meg.

Ta min tålmodighet.

Ta mine evner.

Ta min kjærlighet.

GJør meg mer lik deg, Herre og velsign det lille jeg er og har.